Fyrer med koks
Skyhøye strømpriser og mulig knapphet på ved, har satt fart i en gammel kilde til husvarme: Koks er på veg inn i norske hjem igjen.
Tlf. 62 51 95 63
HAMAR: De var små, svarte, lurvete i formen og de etterlot seg et teppe av sot og støv under transport. Langt opp i -60-årene var koks et mer enn vanlig fyringsobjekt i norske hus. Utover på -70-tallet forsvant den svarte kullklumpen sakte, men sikkert, og de siste 15-20 årene har den vært så godt som helt ute av bildet. Olje og parafin, ved og strøm tok markedet helt og holdent.
Men så kom vinteren 2002 og strømprisene gikk til værs…
Import
Brumunddølen Geir Berntsen så brått mulighetene i et marked som skrek etter alternativer til elektrisk fyring. På det mest hektiske, mens strømprisene løp aldeles løpsk og fimbulvinteren holdt et kjølig grep om norske hus og hytter, virket det som folk flest var villig til å gjøre hva som helst for å begrense forbruket av svindyr strøm. Samtidig kom det meldinger om at det kunne bli knapphet på ved. Tilfeldigheter førte Geir Berntsen på sporet av den gode, gamle koksen. I England er den fortsatt kilde til lune stuer på kalde vintrer.
Fra sin base i Trondheim, kom Berntsen i kontakt med en kompis i Stavanger og da det kom for en dag at denne kompisen bedrev import av koks, ja da var veien kort til annonsespaltene i lokalavisene på Hedemarken og i Trondheim: «Engelsk koks. Kan brukes i vedovn…»
Det tok helt av. I dag er Berntsen tom for koks. Men mer skal skipes over fra England.
Seks tonn
Uten å ha det fjerneste begrep om hvordan koks ville slå an som kilde til varme i hustrige vinterdager på Hedemarken og i Trøndelag, bestilte Geir Berntsen noen sekker. – Bare for å teste varen og markedet.
I dag kimer fortsatt telefonen med bestilling på koks, men de seks tonnene han fikk over i løpet av senvinteren - de er blåst.
– Det er mest eldre folk, folk som har fyrt med koks før, som ringer og bestiller. Men etter hvert har det også begynt å melde seg yngre folk som ønsker å prøve koks i et forsøk på å redusere strømregningen, sier Berntsen.
Rent brensel
– Kjempefint! Koks er et utmerket brensel, sier feierinspektør Bjørn Gulbrandsen i Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen. – Men det er viktig å være klar over at det ikke bare er å lempe koks inn i en hvilken som helst ovn og tenne på og tro at alt er i orden. Ovnen må være av den gamle typen, stensatt innvendig. Alternativet kan være å sette inn en egen rist eller kurv i ovner som ikke er stensatte. Det er veldig viktig at det er godt med undertrekk i en ovn som skal fyres med koks. Det blir utrolig varmt der inne når koksen gløder over lang tid.
Feiervesenet frykter ikke pipebranner og forurensning i kjølvannet av mer bruk av koks.
– Koks etterlater seg minimalt med sot, den etterlater seg lite slagg i pipa, sier Gulbrandsen. – Koks er i det hele tatt et renslig brensel - med unntak av støvet den etterlater seg under påfylling i ovnen.
Renere
Den koksen som leveres i dag må ikke sammenlignes med den som herjet norske hus og hjem etter krigen og til langt ut på 60-tallet, sier Geir Berntsen. – Sekkene er tettere og koksen renere i dag i forhold til den støvbomba vi husker fra den gang koks var et vanlig brensel i heimene.
Bestillinger
Allerede nå merker Geir Berntsen en påfallende stigende interesse for koks som varmekilde også til neste vinter.
– Vi kom forholdsvis sent i gang med importen av koks denne vinteren, men solgte likevel unna alt vi klarte å få tak i. Tydeligvis frykter mange en like strømdyr vinter neste år, for vi har allerede bestillinger på koks for levering til neste høst og vinter, sier han.
Avfall
Koks er et biprodukt som framkommer under utvinning av kull. Ved påtenning utvikler koks ekstrem varme og til forskjell fra ved, ligger den og gløder i lang tid. En ovn fylt med koks, holder seg glødende varm gjennom ei lang natt.
sfr@hamar-arbeiderblad.no
